Hopp gjør det igjen. Fremstår som en ekstremt bærekraftig enhet.
I Wisla har hopp nok en gang demonstrert at et lag i god balanse, med god moral, kultur, ledelse og godt miljø, overvinner alle utfordringer. CBB, sammen med Stôckel, Meier og hele støtteapparatet for øvrig, skaper trygge og motiverte hoppere av begge kjønn, som igjen leverer i verdensklasse. Dette står det enorm respekt av, betingelsessettet hensyntatt.
Dagbladet trekker i dag opp en artikkel om kulturen i NSF igjen, som nok en gang er til vurdering. Dette er også bekreftet av Tove Moe Dyrhaug overfor oss.
Kultur- , ledelse- , og miljøproblemene ligger åpenbart ikke hos hopp. Dette har vi visst lenge.
Problemene ligger på forhold som NSFs organisering, fordeling av inntekter, bruk av penger og ressurser, og ledelseskultur i NSF sentralt. Noen vil sikkert hevde at kulturen i NSF har vært dårlig i lang tid, og at Røste & co bare dro det videre. Det er muligens riktig, men sannheten er at de som har innehatt de ledende stillingene de siste 10 årene, dvs Erik Røste, Stein Opsal og Ingvild Bretten Berg dro egeninteressen til nye høyder, samtidig som at spesielt Erik Røste og Ingvild Bretten Berg hevet seg over NSFs regelverk. Dette er dokumentert i vår tidligere rapport samt varsel.
Det skjedde noe i overgangen fra skipresident Sverre Seeberg til skipresident Erik Røste, samtidig som at Stein Opsal ble generalsekretær i 2011. Lønninger, pensjoner og annen godtgjørelse akselererte til nivåer som medførte at en distanserte seg fra resten av organisasjonen og frivilligheten. Totalt har generalsækretærstillingen og skipresidentrollen kostet NSF ca NOK 40 mill i rene lønnsmidler i perioden 2012 – 2021. I tillegg kommer lønn for Erik Røste på NOK 1,5 mill for 2022, samt ca NOK 4 mill for Ingvild Bretten Berg for 2022, inklusive etterlønn på 12 mndr. Samlet sett ca NOK 5,5 mill i tillegg til de NOK 40 mill. Dokumentasjon på dette vil bli lagt ut på hjemmesiden til Skigrasrota.
Utfordringen til NSF er imidlertid at det er idrettslagene, gjennom frivillige, som utvikler talentene gjennom barne- og breddeidretten, som landslagene foredler videre til utøvere i verdensklasse, og som igjen er kostnadsbærerne i NSF. NSF sentralt er i den luksussituasjonen, at samarbeidet mellom idrettslag og landslag i f.eks 2019 genererte NOK 360 mill. Av dette ble NOK 211 mill fordelt på grenene, hvilket betyr at NSF sentralt satt igjen med NOK 150 mill.
Av offisielle regnskaper fremkommer at landslagene alene genererer store TV-inntekter, som i 2019 utgjorde over NOK 60 mill. Av den informasjon vi finner i regnskapene, kan vi ikke se at noe av dette fordeles tilbake til den som genererte inntekten. Vi tror videre at hopp bidrar betydelig i denne potten. Inntil videre vet vi ikke med sikkerhet, men det er stilt spørsmål til NSF om dette.
Vi anbefaler derfor at NSF vektlegger følgende i sin evaluering og endring av NSF:
- Det bør lages en oversikt over hvilke inntekter den enkelte gren genererer utover egne sponsoravtaler i eget budsjett.
- Det bør lages en oversikt over hvilke ressurser og kostnader den enkelte gren forbruker utover hva som ligger inne i eget budsjett.
- NSFs inntekts- og fordelingsmodell er ikke bærekraftig, og må evalueres. Både seerinteressen og medieverden er i endring.
- Ansvar og myndighet bør flyttes ut i grenene, det er de som har best innsikt i egen gren.
- Det bør stilles spørsmål til grenene hvilke ressurser de faktisk ønsker å etterspørre i sentralleddet.
- Generalsekretæren, sammen med fellesfunksjonene, må ha fokus på tilrettelegging for grenene. Generalsekretæren skal være grenenes tjener, ikke herre.
- Det må en omforent avklaring til på hvem som er til for hvem. Skal den sportslige og mest bærekraftige delen av NSF tilfredsstille krav fra ledelsen, eller er det omvendt?
- Endelig så må de selvstendige og uavhengige komiteer og utvalg evalueres og rustes for den oppgaven de er tildelt i henhold til sine mandater.
Når ovennevnte er kartlagt og erkjent, kan en begynne å bygge det fremtidige NSF, basert på et sannferdig virkelighetsbilde og NSFs regelverk og verdigrunnlag.
CBB var aldri problemet, han var budbæreren. Han stilte spørsmål som ledelsen åpenbart ikke ønsket å svare på. Nå er tiden inne for åpenhet og ærlighet.
Vi støtter selvfølgelig de initiativ Tove Moe Dyrhaug som skipresident iverksetter, men problemene stikker dypt, og vi må ikke være naive i denne fasen. Det er fortsatt sterke krefter som motsetter seg og kjemper mot reell endring i NSF.
NSFs fremtidige bærekraft står på spill.
Hosle 7. november 2022
Foreningen Skigrasrota
Audun Høisæther
styreleder
Sveinung Riber Lin Klemetsen Per Morten Hoff
styremedlem styremedlem styremedlem
Skigrasrota 