NSFs økonomi

Vi har analysert NSFs økonomi for perioden 2011 til 2022. Det er perioden til tidligere skipresident Erik Røste, som satt fra 2012 – 2022.

I denne perioden har økonomien utviklet seg slik at både inntekter og kostnader har hatt stor vekst. Utfordringen er imidlertid at kostnadssiden i fellesfunksjonen, dvs. de faste kostnadene, har økt betydelig. Videre så har egenkapitalen blitt svekket betydelig, slik at en nå driver under minimumskravet på 55 millioner, som skitinget fastsatte i fjor.

I tillegg til ovennevnte har ledelsen i NSF ført store konflikter, som har skadet både omdømme og medført store direkte kostnader, kombinert med tapte inntekter. Vi snakker om store beløp, fra 50 millioner til 70 millioner. Alt etter hvilket øye som ser. De to store konfliktene er ledelseskonflikten i 2021, hvor skipresidenten og generalsekretæren angrep CBB, og tapte, med påfølgende dramtaiske konsekvenser for NSF. Den andre store konflikten, som eksploderte i år, 2023, gjaldt landslagsavtalen. Alpint har holdt på i 3 år, uten å ha vært i dialog med f.eks. Lukas Braathen. Han har gitt seg 23 år gammel, han gidder ikke forholde seg til dagens regime lenger. Dette er tragisk, og rammer også NSF hard økonomisk i årene fremover.

Kort oppsummert så har NSFs ledelse og skistyret satt NSF i en situasjon hvor det er vanskelig å manøvrere, uten at det vil ha konsekvenser for både organisering og drift. Sentraladministrasjonen er ikke rigget for verken dagen i dag eller morgendagen, og grenene, som står for 83% av alle inntekter, evner ikke lenger å bære kostnaden.

Den store utfordringen er imidlertid at verken administrasjon eller skistyre erkjenner historien, og forstår derfor lite av situasjonen de står overfor. Historien som selges er at prisstigningen og valutasituasjonen er hovedproblemet, alle andre forklaringsvariabler fornektes.

For hopp er situasjonen ekstrem. På den annen side så har hopp lært seg til lave budsjetter, og driver i dag på samme budsjett som i 2011, da korrigert for en prisvekst på 35,8%. Det som er vanskelig å svelge er at hopp har subsidiert fellesadministrasjonen med 400 millioner i denne perioden gjennom hopparrangementer. Alle pengene har havnet i fellesadministrasjonen.

Hopp er rett og slett ikke i en situasjon hvor det er noe å kutte, uten oppsigelser av personer med spisskompetanse. Dette vil ved kutt endre situasjonen dramatisk, og vi må se for oss at dette alternativet vil føre Norge over blant verdens B eller C nasjoner. Det vil skade NSFs fremtidige inntekter hard, da hopp står for over 44% av arrangementsinntektene.

Vedlagt følger diverse oversikter som belyser situasjon. Grunnleggende talldata er fra reviderte regnskaper, mens fordelingsnøkler er både utfordrende og omdiskuterte, men vi kan forsvare de fordelingsnøkler som er benyttet. De er nå i vår bekreftet at Mats Nysæter, økonomiansvarlig i NSF, jfr. vedlagte prognose for 2023.

Hosle 09.11.2023

Foreningen Skigrasrota
Audun Høisæther
styreleder