I forbindelse med debatten om landslagsavtalen, har hensynet til etterveksten vært et sentralt tema. Vi har derfor gått gjennom de reviderte regnskapene, og i vedlagte dokumenter fremkommer de reelle tallene.
I nominelle kroner brukes det samme beløp i dag som i 2011, ca. 19 mill. Med en prisvekst i perioden på 35,8% (SSB), er det en kraftig realnedgang i beløpet. Å hevde at det er sammenheng mellom landslagsavtalene og breddeidretten i økonomisk forstand, kan derfor vanskelig forsvares.
Det viktigste for rekrutteringen er toppidrettsutøvere som har egenskaper som trekker de unge og håpefulle til skiidretten. Resten ordner foreldre, idrettslag og frivillige. Først når det kommer til rekrutteringslandslagene bruker NSF i enkelte tilfeller penger på rekrutteringen. Men, her har det også vært stor svekkelse i pengebruken.
Samtidig er det også interessant å merke seg at lønn til skikretsenes administrasjon i samme tidsperioden har økt med 107%. Pengebruken på prosjekter mot breddeidretten og etterveksten er nærmest null.
Med bakgrunn i den dramatiske nedgangen i antall medlemmer, valgte NSF i 2022 og starte et prosjekt med skiutviklere. Hva dette betyr i kroner for NSF og idrettslagene, vet vi ikke per dato. Skiutviklerne ansettes i skikretsene, finansiert i fellesskap av skikretsene (indirekte fra idrettslagene) og NSF.
For de fleste grenene har dette liten betydning, mens langrenn har åpenbare fordeler av løsningen.
Vi er kritisert for å vektlegge økningen i de kretsansattes lønn som fremkommer i oversikten. Problemet er imidlertid at rekrutteringen skjer i idrettslagene, og i prosjekter som involverer idrettslagene, og ikke på kontorene i skikretsene.
Tallene finner du her:
https://skigrasrota.no/wp-content/uploads/2023/11/nsf-bredde-og-utvikling.pdf
Skigrasrota 