Styresaken

«Hoppsaken» – generalsekretærens, skipresidentens og styrets ansvar

NSFs håndtering av situasjonen etter NSF Hopps forlengelse av kontrakten med CBB i juni 2021 som hoppsjef reiser, etter vår oppfatning, en rekke spørsmål om ansvar og konsekvenser, herunder ansvar for de økonomiske følgene.  

NSF Hopp inngår som en av seks grener i NSF og er nærmest å betrakte som et eget «særforbund» i organisasjonen.  

Styringen av NSF er underlagt organisasjonens vedtekter, og styret i NSF er det øverste organ som plikter å påse at vedtektene følges. NSF omtaler vedtektene som «lov» og det faller naturlig for oss å betrakte vedtektene på samme måte, og som NSF selv ellers oppfatter som ufravikelige.  

Da “særforbundet” NSF Hopp, undertegnet kontraktsforlengelsen med CBB i juni 2021, utløste dette en plikt – etter vedtektene – for generalsekretæren i NSF å medundertegne / kontrasignere forlengelseskontrakten. Plikten følger av NSFs egendefinerte lov, delegasjonsreglementet og generalsekretærens instruks. 

Generalsekretæren, som selvsagt også er underlagt NSFs lov, nektet å medundertegne kontrakten med CBB. På denne måten tilsidesatte generalsekretæren egenhendig det reglement NSF styres etter. Regelrett grov tjenesteforsømmelse. 

Når styret i NSF, ved styrets formann, deretter ikke instruerer generalsekretæren om å oppfylle sine plikter skjer det nok et lovbrudd. Lovbruddet overgår generalsekretærens idet styret, ved sin unnlatelse, undergraver NSFs egen lov. Vår oppfatning er at generalsekretæren og – i særdeleshet NSFs styre må holdes hver for seg og kollektivt ansvarlig for de økonomiske skader ovennevnte overtredelser har påført NSF og – i særdeleshet “særforbundet” NSF Hopp. 

Erstatning for økonomisk skade – kumulative vilkår

1. Erstatningsrelevant skade

Som et overordnet utgangspunkt er det selvsagt ødeleggende/skadelig når generalsekretæren og styret i NSF undergraver og tilsidesetter egen lov, hvilket er uforenlig med idrettens idealer og samfunnets alminnelige rettsoppfatning. Lovbruddene er ødeleggende for Norsk idrett i sin alminnelighet og den generelle rettsoppfatning for øvrig. Skaden avslører en mangel på respekt for og forståelse av det verdigrunnlag norsk idrett generelt har kjempet frem og bygger på.  

Når NSF ikke håndhever eget lov verk er dette skadelig også på fundamentalt tillitsplan. NSF er påført betydelig omdømmetap som følge av generalsekretærens og NSFs styre sine brudd på egne lover. Paradoksalt nok, kanskje minst for “særforbundet” Hopp, slik det fremstår etter OL i Beijing, hvor Hoppfamilien fremsto vellykket og samlet i egen leir. 

Generalsekretæren og styret i NSF har påført NSF enorm økonomisk skade.  

2. Ansvarsgrunnlag

NSF sin håndtering etter “særforbundet” Hopp sin forlengelseskontrakt med CBB i juni 2021 sementerer et nødvendig ansvarsgrunnlag beroende i ledelsens systematiske neglisjering av egne lover og demokratisk vedtatte styringsmekanismer. 

3. Økonomisk tap

Det økonomiske tapet er stort. Generalsekretæren har tidligere opplyst at advokatfirmaet Kluge alene kostet NOK 3 millioner, erstatningen til LO var på NOK 0,7 millioner, og evalueringsutvalget som ble nedsatt, som en konsekvens av saken, kostet også penger. I tillegg kommer alle indirekte kostnader knyttet til saken, og ikke minst konsekvensene på sponsorsiden. Dette er kanskje det mest dramatiske elementet, og representerer store tapte inntekter 

Det økonomiske tapet må imidlertid utredes videre, og omfatte kortsiktige direkte/indirekte kostnader, samt konsekvenser på sponsorsiden med et litt lengre perspektiv.  

Trolig snakker vi om flere titallsmillioner totalt. Det har konsekvenser for hele NSFs drift. 

4. Adekvat årsakssammenheng

Etter norsk lovgivning er generalsekretæren og styret i NSF hver for seg og samlet erstatningsansvarlige overfor NSF etter den alminnelige Skadeserstatningsloven. Det er riktig nok sånn, at det kun er de med rettslig interesse som kan forfølge kravet. Oppsiden er at dette er veien til en god fremtid for norsk skisport uten bindinger til en tid preget av prestisje og utenforliggende hensyn. 

Anbefaling

Foreningen Skigrasrota ønsker at saken fremmes for skitinget. Saken som sådan må imidlertid formelt fremmes av en skikrets eller flere skikretser i samarbeid. Vi legger til grunn at norske idrettslag og skikretser finner saken så alvorlig at en støtter prosessen mot å gjøre generalsekretæren, skipresidenten og skistyret ansvarlig for sine handlinger. Dette vil virke preventivt i forhold til hvordan disse funksjonene opererer både i NSF og idretten generelt fremover.

Hosle 02.03.2022 

For Foreningen Skigrasrota 
Audun Høisæther 
Styreleder